May 28th

28. mai: Nesten løvemat

28. mai: Nesten løvemat

Vi startet tidlig på turen fra Serengeti til Ngorogoro krater, en biltur på ca. 3 timer. Lite ante vi at vi på dette strekket nesten skulle bli løvemat.

Turen fra Serengeti til Ngorogoro tar ca. 3 timer. Ngorogoro krateret er ett av Afrikas mest kjente attraksjoner, og er av enkelte blitt kalt for verdens åttende under. Fra toppen av krater-kanten ca. 3000 meter over havet, går det nedover ca. 800 meter til kraterbunnen på ca. 2200 meter. Her finnes om lag 25.000 store dyr (totalt ca. 75.000 dyr) og krateret har antagelig den høyeste tettheten av rovdyr i Afrika.

Krateret ble dannet da en gigantisk vulkan eksploderte og toppen kollapset for 2-3 millioner år siden. Anslått høyde på vulkanen før den eksploderte er i underkant av 6000 meter. I dag er Ngorogoro krateret et av Afrikas mest kjente viltområder. Selve krateret dekker et areal på 264 km2 og er omkring 16-20 km bredt. På veien til krateret skjedde spesielt to ting. Vi fikk en fantastisk opplevelse av å se 14-15 løver fortære en sebra de nettopp hadde tatt livet av, og Ole Geir og Ole Petter ble nesten løvemat.

Etter 1 times kjøring, i utkanten av Serengeti oppdaget vi plutselig 14-15 løver som hadde et festmåltid. Eller rettere sagt, hannløven hadde et festmåltid, mens løvinner og løvebarna stod å så på.

Som nevnt før er hannløven den absolutte kongen. Løvinnen jakter og hannløven tusler etter og når han ankommer er det ingen andre som får lov til å spise. Kommer noen for nærme bytte brøler løven og jager de bort.

I dette tilfellet forsøkte hannløven til og med å stikke av med byttet, men det var for stort og tungt og han kom ikke langt. Etter et festmåltid for kongen, ruslet han bort til en liten odde ved vannet og god og mett la han seg til å sove i solen.

Da var det løvinnenes og barnas tur til å spise og det samlet seg 6-10 løver rundt byttet som forsvant i løpet av svært kort tid.

Vi var så heldige at vi stod 3-4 meter unna det hele med hode ut av vinduet fikk vi være en del av hele seansen. Fantastisk!

Med en god løveopplevelse i baklomma satte vi kursen videre mot Ngorogoro.  Lite ante vi at vi i løpet av kort ville få en til. Etter 2,5 timers kjøring og rett før vi kom til kraterkanten, og egentlig ute av Serengeti kom en av oss med det fantastisk gode forslaget om å ta bilder og film av bilen i fart.

I Serengeti nasjonalpark er det av sikkerhetsmessige grunner ikke tillatt å forlate bilen utenfor avmerkede områder.  Vi hadde derfor ikke hatt noen anledning til å ta de ønskede ”kjøreopptak” av bilen i dette området.

På vei til Ngorogoro og utenfor Serengeti området fikk vi endelig anledning til dette. Ole Petter og Ole Geir ble satt av bilen med kamera og stativ mens Bjørn og Humphrey forsvant ut av synsfeltet på Savannen.  Lite visste vi at 100 meter unna la det en hannløve og to løvinner og bivanet det hele!

Om det var løvenes forbauselse over at noen kunne være sa dumme, om de ikke liker tilbudsmat eller om de allerede var stappmette vites ikke. I hvert fall forholdt de seg rolig inntil vår hvite redningsbil returnerte. Ingen skade skjedd, ingen mennesker spist – kun en historie som ble morsommere og morsommere utover dagen og kvelden.

På veien traff vi også på en elefant familie som til tider ble svært nærgående for oss nordboere. Vi hadde lest og hørt flere historier om elefanter som hadde angrepet biler inne i parken og med en enorm elefant som kom nærmere og nærmere, satt vi musestille inne i bilen med hjertet i halsen.

Heldigvis stoppet den 2-3 meter fra bilen, så stygt på oss, gikk rundt bilen og over veien. Med to løvehistorier i baklomma var vi lite interessert i å legge oss ut med elefantene. Vi satte bilen i bevegelse og fortsatte mot kraterkanten.

Men først ville vi innom Olduvai. Olduvai er stedet hvor arkeologer har funnet flere viktige funn de siste årene som binder Homo erectus og Homo hablis sammen med det moderne mennesket.

I 1979, sytten år etter det første funnet av menneskelige former, oppdaget Mary Leakey fossile fotavtrykk av flere mennesker som hadde gått langs elvebredden for ca. tre millioner år siden.

Vulkanen Sadiman hadde nylig hatt utbrudd og disse tre menneskene og en hest tråkket i aske som stivnet til og ble forstenet.

Siden ble fotsporene dekket med flere meter med aske, som siden har erodert bort, og i 1979 ble disse sporene oppdaget.

Det finnes et museum i tilknytning til utgravingene. Museet er lite besøkt, det finnes lite tilgjengelig informasjon på nettet om stedet og hvilke resultater de har oppnådd, men stedet er absolutt verdt et besøk.

Etter vårt kulturelle innslag den dagen satte vi kursen mot kraterkanten som vi ankom ved 12-tiden.

Det koster 200 US dollar å kjøre ned i krateret. I tillegg koster det 50 US dollar pr. person for 24 timer. I Serengeti hadde vi sett 4 av de 5 store og 8 av de 9 store.

Det eneste vi ikke hadde sett var nesehorn, noe som ikke fantes i Serengeti, kun i Ngorogoro krateret. Vi krabbet oss nedover bratta på dårlige veier. 700 høydemetere ned til kraterbunnen går unna på ca. en kilometer så her var det superbratt og umulig å komme ned med noe annet ett 4×4.  Ngorogoro krateret var annerledes enn Serengeti på mange måter.

Spesielt var dyrene mye mer vant til både biler og mennesker. Humphrey kunne fortelle at mange av dyrene som var i krateret aldri hadde vært utenfor krateret.

Med et lite areal å bevege seg på og mange turister og biler hadde gjort de svært familiære med mye trafikk rundt seg. Vi måtte derfor kjøre svært forsiktig da det til stadighet var dyr foran oss i veien.

Vi inntok lunsj ved bredden av kraterets innsjø. Folk ser litt rart på oss der vi kommer i egen bil, lemper ut teppe, bord, stoler, primus, norsk flagg, brødmat, pålegg, kaffe og turmat og camper på norsk vis.

De fleste som er i Ngorogoro bor på lodger og får medbrakt lunsjpakke, og til tider føler vi oss litt som sigøynere der vi svinger inn med bobil, guffe på stereoen og lesser ut alt stæsjet. Men etter en real panserprat kommer vi på gofot med de fleste og koser oss med det.

Så var tiden moden for nesehorn spaning. Etter 2 timer i bilen begynner Humphrey å kjøre mer og mer nykkete. Stopp, start, stopp. Av erfaring begynner vi nå å forstå at han har fått blikket på noe spennende, også denne gang. Snur, kjører litt tilbake, snur igjen og melder at nesehorn er i sikte. Laaangt der ute på savannene ser vi dyret, stort og sakte beveger det seg i vår retning. Humphrey snur bilen en gang til, kjører et par hundre meter og slår av motoren.

Det kommer til å passere rett foran bilen sier han. Hvordan kan han vite det?

Dyret er noen hundre meter ute på savannen, det kan gå i alle retninger, hvorfor skulle det passere oss med 25 meter? Fikk aldri svar på det, da fokus på nesehornet økte.

Nesehornet ble større og større og vips var det rett foran bilen. Enormt var det, der det vraltet seg over veien rett foran oss. Det sies at neshornet er det dyret i Afrika som tar flest menneskeliv.

Nesehornet er kjempestort, det er pansret, det viker aldri og har så å si ingen fiender. Ingen tuller med nesehornet. Så der ute på savannen i Ngorogoro var ”mission completed”. Vi hadde sett the big five og vi hadde sett the big nine. Vi var slitne, lykkelige og mette av inntrykk.

Vi satte kursen mot kveldens overnattingssted som var Karibu Lodgde, et fantastisk sted som ligger akkurat på kraterkanten med fantastisk utsikt over hele Ngorogoro krateret.

Vi ble stående å måpe over at det fantes så flotte steder midt inne i bushen.

Etter 5 uker uten dusj med varmt vann og 2 dager på savannen følte vi at vi at dette stedet trengte oss og vi trengte stedet. Og tro det eller ei, men etter 5 uker uten varmt vann på kroppen kunne vi endelig stå i dusjen i mer enn 2 minutter.

Kvelden forløp raskt. Etter 4 dager med hode full av inntrykk, nesten blitt løvemat, en innholdsrik dag, en fantastisk solnedgang over krateret, en super middag og underholdende Masai dans hadde The final goal fått nok og fant senga ganske så raskt.

Comments