May 27th

27. mai: Angrepet av ville dyr

27. mai: Angrepet av ville dyr

Dette var vår siste dag i Serengeti. En dag preget av kamp med Tse Tse fluer, vakre dyr og overnatting alene midt i nasjonalparken med ville dyr på alle kanter.

Etter en superdeilig kveld og natt på en av de 8 lodgene som befinner seg i parken var vi igjen klare for nye opplevelser. Rett før soloppgang satt vi på nytt som tente lys klare i bilen med store forventninger til dagen.

I dag skulle vi blant annet til et sted hvor det var mange flodhester og til slutt skulle vi overnatte på en av parkens special camping, noe som vi hadde hørt var en stor opplevelse, alene med ville dyr på alle kanter.

Vi brukte et par timer på å kjøre rundt i parken. Utrolig flott å være med på morningene i Serengeti. Det er på dette tidspunktet parken våkner til liv og det er på dette tidspunket mulig å se alle slags dyr langs veiene, før biler og mennesker overtar og dyrene søker ly andre steder.

Etter en rask frokost tilbake på hotellet styrte Humphrey kjerra mot dagens hovedattraksjon, flodhestene.

’Vi brukte 2 timer på å komme oss til flodhest-stedet. Vi hadde tidligere sett flodhester andre steder i parken, men har krydde det av flodhester.

Flodhester er kjempemessige, tykkhudet dyr som holder til i floder, sumper og sjøer. Styrken i tennene og den store flodhest kjeven gjør at den kan bite gjennom panseret til krokodillen.

Flodhesten er kjent for sine korte bein, enorme kjever og digert hode. Vanlig flodhest kan bli 4,5 meter lang med en skulderhøyde på ca 1,5 meter. Vekten for en voksen flodhest er mellom 2700 og 4500 kilo, og det sies at bare hodet kan veie opp til ett tonn.

Flodhesten er et fryktinngytende dyr som ofte angriper mennesker. Faktisk er flodhesten en av de dyrene som tar flest menneskeliv, ikke fordi den angriper mennesker helt umotivert, men går til angrep når den føler seg truet. Flodhesten holder seg i eller nær vann store deler av dagen, mens de om natter går opp på land og beiter gress og andre planter.

Og det er her ulykkene skjer. Kommer mennesker mellom vannet og flodhesten og flodhester føler seg truet går den til angrep, og til tross for flodhestens korte ben og store kropp, kan den løpe overraskende fort. Opptil 48 km/t er det registrert løpende flodhester, noe som er raskere enn et menneske kan løpe.

Besøket på flodhest-stedet var interessant, med en spesiell lukt og alle lydene til flodhestene. Vi fikk også se et par krokodiller som lå rett i nærheten. Vi satte oss i bilen, på vei mot et lunchsted 1 time unna. For å komme dit måtte vi kjøre i tett skog, langs en elv. Og her møtte vi igjen den beryktede tse tse fluen.

I løpet av de senere årene har det vært rapporterte tilfeller av afrikansk sovesyke ved bitt av TseTse fluen. Alle som er blitt syke, har enten besøkt Serengeti eller Tarangire nasjonalpark. Det ser ut til at det er et stadig økende antall tsetse-fluer i Serengeti. Ca. 10% av tsetse fluene er antatt å være bærere av parasitten som forårsaker afrikanske sovesyke. Helbredelse er ca. 97% med behandlingen. Ubehandlet er afrikansk sovesyke 100% dødelig. Så det er ingen spøk å bli bitt av en TseTse flue.

Tse tse fluen er ca dobbelt så store som en vanlig husflue, det vil si på størrelse med en klegg, og de er aktive i dagslys. De flyr i svermer og forfølger ofte store ting i bevegelse (eks. bøffel, antilope eller en bil). Man bør derfor holde bilvinduene lukket når man kjører gjennom områder der fluene holder til, og se til at eventuelle fluer som har kommet inn i bilen blir drept. Tsetse-fluen tiltrekkes av mørke farger (særlig mørk blå og sort) og biter lett gjennom tynt tøy.

Faktisk kan de bite gjennom tykk bøffelhud. Etter forrige angrep hvor Ole Petter satt med mørkeblå genser og sorte bukser hadde vi styrt unna disse fargene denne gang.

 

Vi kjørte inn i TseTse området med alle vinduer oppe, og i løpet av den tiden vi oppdaget fluene og fikk lukket vinduene var det mellom 20 og 30 hissige tsetse fluer inne i bilen. Bjørn ble stukket først, Ole Geir beskyttet skrittet, Humphrey styrte bilen med beina og viftet med begge armer, og Ole Petter med 6 tsetse bitt fra tidligere angrep herav to på sine edlere deler, tok av seg capsen og gikk i gang med prosjekt ”Alt som flyr skal dø”. De var overalt i hele bilen.

Problemet er at de er superraske og dør ikke selv om de ble truffet gang på gang av capsen, men etter 10 minutter med en voldsom kamp inne i bilen lå det mellom 20 og 30 døde eller svimeslåtte TseTse rundt omkring i bilen. Vi kom oss ut av området og fikk frisk luft inn i bilen, hvor temperaturen hadde steget kraftig, både på grunn av lukkede vinduer og sterk sol ute, men også på grunn av voldsom aktivitet i baksete.

Ved første pause proglamerte Ole Geir at han hadde som målsetting å være den første europeer som kjørte gjennom Afrika uten å bli bitt av noen form for insekt. Ole Petter og Bjørn er overrasket over hans optimisme og ønsker han lykke til med prosjektet. Skjelven i knærne etter vår opplevelse inntok vi medbrakt lunch på et av lunchstedene i parken.

Rundt disse stedene er det hengt opp blåsvart stoff impregnert med DDT eller annet innsektsmiddel slik at turistene kan spise uten å bli angrepet av TseTse fluene. Lunchstedene er også plassert langt fra elver, sjøer og sumper som er et yndet sted for fluene.

 

Vi brukte resten av dagen på å kjøre rundt i parken, vi passerte 11.000 km hjemmefra og ved 16.00 tiden begynte vi å lete etter en special camping hvor vi skulle tilbringe natten. Disse campingene styrer etter førstemann til mølla prinsippet. Det finnes flere special camping siter i parken, og det tar tid å finne frem til et sted hvor det ikke er noen fra før. Etter 5 ulike forsøk fant vi endelig en som var ledig og som vi kunne campe for natten

I det vi svingte inn på campingen passerte vi en elefantflokk med 10-15 elefanter. Spennende tenkte vi, her skal vi virkelig overnatte med ville dyr på alle kanter.

Vi fikk rigget oss til kjemperaskt, og begynte å se etter ved for å fyre opp bål slik at villdyrene holdt seg unna. Problemet var at det var lite med tørr ved rundt campen. Vi dro derfor raskt på jakt etter tørr ved. 5-10 minutter med bil fra campen fant vi tørr ved, riktignok 50-100 meter unna bilen. I og med at det ikke er lov å bevege seg utenfor bilen hadde vi en liten utfordring. Humphrey mente at det var trygt, og med øks i den ene hånden og kniv i den andre beveget vi oss ut i terrenget på jakt etter ved.

Vi fant mye tørr ved og slepte det tilbake til bilen. Problemet var at veden var full av tusenvis av maur, hvorpå Ole Geir protesterte på å frakte stokkene inne i bilen tilbake til campen. Han har tidligere klaget på at han ligger på lageret (i bagsjerommet på bilen), så Bjørn og Ole Petter hadde forståelse for at han ikke ville ha noen 1000 maur i soverommet sitt. Løsningen ble at vi lempet alt opp på taket av bilen og med Ole Petter på taket med veden, humpet vi oss tilbake til campen og fikk lesset av en haug med tørr ved.

Kvelden var i ferd med å ta oss og med bålet tent, og en bedre turmat middag var vi klare for camping.

Vi hadde en flott kveld på campen, men som tidligere, det er mørkt klokken 19.00 og etter tre timer med slarv, og en tidlig morning neste dag, begynte vi å pakke sammen ved 22.00 tiden.

Ole Geir skulle pusse tenna og gikk litt bort fra bålet, fikk nattesynet gradvis tilbake og der ute 50-100 meter fra oss så han 3 par lysende øyne som stirret på oss.

Vi ble plutselig klar over at vi ikke var alene og Humphrey kunne bekrefte at det sannsynligvis var mange dyr som stod og betraktet oss akkurat nå.

Ingen av oss gikk etter det veldig langt fra bilen og bålet. Vi krøp til køys, Ole Petter stilte vekkerklokken på 01.00 for å våkne i håp om å se dyr rundt bilen, men dagen hadde vært lang og slitsom og ingen våknet før solen igjen var i ferd med å fange Serengeti.

Comments