mai 12th

Forsoningslunch med tollerne

Stor dag i dag. Etter 48 timer uten bilen skulle det blir godt å se den igjen etter overfarten fra Aswan. Spent var vi også på hvordan gjennomgangen med bilen i tollen skulle bli.

Kvelden kommer fort i Afrika, det gjør også morningen. Vi stod opp ved 7-tiden, spiste frokost og ventet på lekteren med båten. Ved 10 tiden kjørte Magdi oss bort til tollen. Der ventet vi på et par senger som stod utenfor to container-kontorer.

Klokken ble 11 og plutselig var det lunchtid for tollerne, og vi ble invitert med. Her var det salater, bønner, brød og egg som ble servert. Vi slo oss ned, og forsynte oss godt av både mat og drikke. Praten gikk løst, mye tøys, spesielt med en av tollerne som hadde vært superstreng dagen før og som krevde oss for innløsing av ny billett.

Nå var han på privaten og viste seg å være en svært hyggelig kar. Sannsynligvis den mest spennende og morsomste lunchen vi har hatt så langt med utrolig hyggelige folk.

Lekteren kom og vi ble kjørt ned til bilen, hvor bilen stod like støtt som da vi forlot den. Kapteinen fikk sine penger og vips var bilen på fast Sudanesisk grunn.

Vi kjørte inn til Wadi Halfa, der traff vi Carlos, engelskmennene, paret fra Australia og karen fra Hvite-Russland.

De var svært glade for å se oss. Ryktet hadde løpt foran oss og de hadde hørt at vi var blitt sendt tilbake til Egypt i og med at vi ikke var registrert på passasjerlisten. De hadde vært svært bekymret og forsøkt å få ta i oss på telefonen uten å lykkes. Vi sa farvel til de og avtalte at vi skulle møtes på Blue Nile Sailing Club i Karthoum et par dager senere.

Vi fikk også vite at lekteren til Carlos og Engelskmennene ikke ville komme før dagen etter, så nå lå vi ett døgn foran dem.

Vi reiste tilbake til huset til Magdi, pakket sammen tingene våre, og tok farvel med tyskerne som skulle nordover og Magdi.

Vi svingte ut på veien og la bilen raskt i 5. Veien vi kjørte på var 2 måneder gammel. Før det var det grusvei store deler av veien til Karthoum. Nå var det asfalt og bilen spiste mil etter mil.

Nær Kerma, ca 35 mil fra Wadi Halfa passerte vi 6000 km hjemmefra, nøyaktig 14 dager etter avreise fra Norge, og 8000 igjen å kjøre. Ved Kerma ligger de berømte Deffoffaene som for 5.500 år siden var et tilholdssted for Nubiere, et folkeslag som på den tiden levde i ørkenen.

Det som var igjen nå, var deler av et tempel bygd i leire, men vi forstod at her hadde det vært en storslott kultur over en lang periode.

I og med at vi sitter mye i bil om dagen tok noen raske turer og ned i ruinene, til stor oppmerksomhet fra de som jobbet der.

Solen lå lavt på himmelen og vi så etter et sted å overnatte. Vi var nå midt i den Nubiske ørkenen og svært få organiserte campingsteder var å oppdrive. Vi svingte av veien, og fant et nydelig sted i nærheten av en gård med vide trær i le for solen.

Etter 14 dager på veien er vi godt drillet i å få etablert oss for kvelden. I løpet av 20 minutter var teltet oppe, turmaten klar og kaffen i koppen.

Mørket kom like plutselig som de andre dagene og etter en stund kom bonden bort til oss. Vi inviterte de på turmat (kylling sursøt), vann og brød. De lo, vi lo og etter et gøyalt måltid tuslet de hjem igjen med en opplevelse rikere både for de og oss.

Kl. 21.00 skulle Viasat ringe for å intervjue oss direkte på satellitt-telefon i forbindelse med Europa Leauge finalen.

Føltes litt rart å sitte i stupmørke under stjernehimmelen i den Nubiske ørkenen i Sudan og bli intervjuet direkte på Norsk TV. Enden på visa var at vi ikke hørte noe fra Fjørtoft og intervjuet ble derfor aldri noe av. Kanskje like greit det.

Vi pakket sammen tingene våre, krøp i seng og natten tok oss raskt.

Comments

Comments on “Forsoningslunch med tollerne”

Einar Hvile said:

Hei
dere skriver som i en roman, morsomt og spennende så jeg bare venter på neste kapittel. Men der som nevnte en eller noen som ikke kunne matematikk i et tidligere brev, må ta dere sammen. Speedometeret viser ikke 600,000 km hjemenfra, men 6000,0 km.
Derso dere hadde kjørt 600000 km hadde dere vært på månen og ikke i den Nubiske ørken.
God tur videre, Einar

Ole said:

Godt observert. Månen skal vi ikke til, så vi endrer
Ole P

Leave a Reply