mai 5th

Det Egyptiske sirkus

Med 90 mil i kroppen fra dagen før startet vi tidlig på morningen og satte kursen mot den Egyptiske grensen kl. 07.45. Etter 40 mil kom vi til de Egyptiske grensen hvor Mr. Abdelmajid ordnet opp for oss på Libysk side.

Dette tok ca. en time. Vi sa farvel til vår guard.

Deretter tok Egypterne over. Vi hadde både hørt og lest mye om det vanskelige byråkratiet i Egypt, og var godt forberedt med godt humør og klar til å ta det som måtte komme.

Det første som skjedde var passkontroll, ikke bare en gang men to ganger. Deretter gikk det videre for å få visa. Her kom vi først inn i en stor bygning med mange ansatte. Her måtte vi fylle ut ett skjema hver for videre å bli henvist til The National Bank of Egypt for å ta ut penger. Vi gikk bort til banken som var et hull i veggen, hadde en hyggelig prat med sjefen og fikk 3 visa for 45 US dollar.

Deretter bar det tilbake til den store bygningen hvor vi kom til et lite kontor. Visa ble limt inn i passet og sendt videre til en annen del av kontoret for stempling. Med visa i passet gikk vi videre til bilkontoret. Her ble rammenummer og motornummer avlest, og flere skjemaer ble utfylt.

Deretter bar det videre til fotokontoret som vi trodde var et sted de skulle ta bilde av oss, men som viste seg å være kopi av skjemaene vi hadde fylt ut. Disse kopiene tok vi tilbake til bilkontoret, flere stempler og ferden gikk videre med alle skjemaene for å betale for vårt carnet.

Der møtte vi tjukken og katta hans på et trangt kontor. I og med at vi hadde dårlig med cash måtte vi tilbake til banken, denne gangen inn bakdøren til hullet i veggen. Der fikk vi ut mer penger og gikk til betalingskontoret hvor vi betalte 500 Egyptiske pund. Deretter bar det tilbake til tjukken for å vise kvittering for betaling og tjukken stemplet det som skulle stemples. Interessant jobb tenkte vi.

Etter tjukken ble vi vist videre til forsikringskontoret hvor vi måtte betale nye 500 Egyptiske pund, men på veien dit kjørte vi forbi et lite skur hvor vi måtte betale 15 Pund. Ikke vet vi for hva, men lite poeng å stille spørsmål her, tenkte vi.

Etter forsikringskontoret bar det til skilt kontoret. Her var det en del venting fordi de ansatte spiste middag, fisk fikk vi vite. Etter en liten stund fikk vi skiltene og de ble 100 pund rikere. Skiltene ble festet til bilen med Gaffa-tape og sirkus Egypt var nesten over. Vår mann som hadde hjulpet oss gjennom hele grenseovergangen ville også ha penger.

Vi ga han 10 dollar for jobben og etter 3 timer på den Egyptiske grenseovergangen kunne vi sette oss inn i kjerra, komme oss igjennom ytterligere 1 stempelkontroll og en passkontroll og endelig trykke klampen i bunn og bevege oss ut på de Egyptiske veier. To skilt og en erfaring rikere og 1500 Egyptiske pund (ca. 1400 NOK) fattigere og besøk på 19 ulike kontorer, kontroller og skur for å komme oss over grensen. Hurra for et velsmurt byråkrati!

Kl. 17.00 forlot vi grensen, passert 400.000 km hjemmefra, kjørte til nærmeste by, og tok en velfortjent lunch på standen.Vi kjørte litt for langt ut i sanden og satte oss fast. Koblet inn 4 hjultrekken og lavgir og vips var vi ute av sandhaugen. Hvem er det som sa at vi ikke kunne kjøre bil? Var det gutta på NAF tro? På standen møtte vi en gjeng med gutter og for første gang fikk vi briljere med våre fotballkunnskaper. Det kjentes godt å få vist våre utmerkede ferdigheter!?

Etter 3 pakker med realturmat, litt kaffe satte vi kurs mot Kairo, 40 mil fra grensen. Planen var å campe nære Kairo ved 21-22 tiden, men veiene var bra, humøret var på topp, Bjørns Ipod hadde et rikt utvalg av musikk og vi sov på skift.

Klokken 21.00 ble 22.00 som ble midnatt og utover natten. Klokken viste 04.06 siste gangen jeg så på klokken under soveposen på taket av bilen. Da hadde vi kjørt 120 mil på fantastiske veier den dagen, vært på farten i 21 timer, kommet 80 mil inn i Egypt, langt forbi Kairo og over 400 mil hjemmefra.

Comments

Leave a Reply