mai 1st

Krise i leiren

Etter 4 års planlegging gikk det plutselig opp for oss at Afrika er større, mye større enn vi trodde. Ingen av oss har hatt tid til virkelig å sette seg inn i avstander og hvordan vi skal komme oss til Sør Afrika innen tidsfristen som er 15. juni. På båten over til Tunis fikk vi endelig tid til å brette ut Afrika kartet og stille oss spørsmålet. Hvor er vi og hvor skal vi?

Det viste seg at vi hadde to kart, og når vi fikk sett nøyere på de viste det seg at det ikke var samme kartet, men et kart over nord-afrika og et over sør afrika, og til vår store overraskelse var kontinentet dobbelt så stort som vi hadde trodde.

Etter en nøyere gjennomgang fant vi også ut at vi per i dag har kjørt 200 mil og har 1300 mil igjen. 1300 mil som gir 35 mil om dagen på dårlige veier, uten air condition i 45 grader, hvor det ikke er mulig å kjøre om natten, hvor vi skal gjennom 15 land med et byråkrati som vi hver gang vi har vært på ferie utenfor Europa har fortrengt. Til vår store overraskelse fant vi også ut at Sudan er like stort som Vest Europa i Areal og at kartet over Afrika er kjempestort, så stort at det dekker hele frontruten, noe som gjør at sikten blir svært dårlig.

Enden på visa er at psykiateren har funnet frem lykkepillene, samtidig som vi prøver desperat å fortrenge den grusomme sannheten som har rammet oss. Den grusomme sannheten om at 17. mai feiringen i Karthoum ser ut til å ryke, at fotball VM er slutt når vi kommer frem, at pengebeholdningen tar slutt før vi når Kenya, og at de eneste som vil ha noe med oss å gjøre er Moland&French. Vi håper å være hjemme til jul….! Ikke ring vi ringer…. på noteringsoverføring.

Comments

Comments on “Krise i leiren”

Anette said:

Haha! herregud Bjorn, dette er urutt, jeg sa dere trengte aa ha med en speider&kartleser! jeg ville egentlig bare onske dere god tur og haape at reisen ville bli opplevelsesrik og ikke gaa helt etter planen men det har dere jo klart fint allerede. Lykke til videre, kjor forsvarlig, pass opp for tigere osv.. Jeg foreslaar at dere lager en reisesang med ett nytt vers for hvert land dere legger bak dere – denne kan dere ove paa og forbedre gjennom byraakratiske-koer og sovnlose netter med hetetokter, hjemlengsel og malaria, du har vel med gitaren? -A

Johan said:

Jeg har et favorittuttrykk på norsk som kan brukes som trøst:

Veien blir til mens du går…

Stå på!

Johan

sten said:

Jøss, Ole Petter. Du som alltid er så ryddig og organisert! Hvordan kunne du ha sett så feil på kartene..?
God tur videre. Det ordner seg sikkert!
\sten

Leave a Reply